GeneaNet

”Finn din slekt i Eidsvoll” ny temakveld på NSFs bibliotek torsdag 26. april kl. 17.00 - 20.00.
 
Eidsvoll er et av de sogn hvor kirkebøkene er brent og borte for alltid, men det finnes en rekke andre kilder. Mange av disse er avfotografert og ligger på Internett.
Eidsvollseksperten Trond Øivindsson Lunde kommer og forteller om kilder.

Viljelaust endrar menneska klimaet på jorda etter alt å døme til det verre både når det gjeld matproduksjon og biologisk mangfald. Klimaendringane blir dermed store utfordringar for oss i framtida.
Forskarane brukar matematiske modellar for å finne ut kva som vil hende, men er like fullt avhengige av å vita kva som har hendt for å kontrollere resultata frå modellane. Spørsmålet blir då om vi kjenner det historiske klimaet godt  nok, og kan arkiva sitja inne med materiale som er verdfullt i denne samanhengen?

Etterkommere og frivillige slektsgranskere jakter på eidsvollsmennenes etterslekt. Men fortsatt mangler 33 menn «adoptivforeldre».
Rundt 60 «adoptivforeldre» møttes på Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo i helgen. Noen er drevne slektsforskere, andre ferske i faget, men alle har de adoptert en eidsvollsmann i en nasjonal innsats for å kartlegge hele etterslekten til den 112 mann sterke riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Arbeidet skal munne ut i et gedigent, virtuelt slektstreff med alle etterkommere av eidsvollsmennene på internett, med mest mulig informasjon, bilder og dokumentasjon, frem mot grunnlovsjubileet i 2014.

«Svarteboka» og revolusjonsfanen som er bevart på Norsk Industriarbeidermuseum er nå anerkjent som del av Verdens Dokumentarv. - At deler av samlingene våre, og industrihistorien fra Telemark, nå er vurdert så viktig at de skrives inn i vår nasjonale dokumentarv er en stor anerkjennelse av både oss og historien vi forvalter, sier direktør ved NIA, Jan-Anders Dam-Nielsen.
- Dette er med på å sette Telemark, Rjukan og industrihistorien vår på kartet både som en nasjonal skatt, men også som en del av den store verdenshistorien UNESCO ønsker å ta vare på gjennom sitt Memory of the World-program, sier direktør ved NIA, Jan-Anders Dam-Nielsen i en pressemelding fra Norsk Industriarbeidermuseum.

Etter snart 400 år med håndskrevne kirkebøker blir det slutt på tradisjonen i år.
Som det meste av skriftlig informasjon skal kirkebøkene nå over på data.
Foreløpig føres kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og dødsfall på gamlemåten i store skinninnbundne protokoller. I løpet av året er målet å innføre et dataprogram som skal ta over. Inntil alt fungere som det skal, blir det dobbeltføring med både protokoll og data.

Meld deg på Norsk Slektshistorisk Forenings kurs i gotisk skrift. Tre tirsdagskvelder fra 22. november til 6. desember leder Kari Thingvold kursdeltakerne gjennom den gotiske skriftens snirklete verden.
Kursboken Den glemte skriften av Knut Johannessen inngår i prisen - men har du boken fra før, trekkes kr 250,- fra kursavgiften. Ta med deg penn og papir - og, anbefaler Thingvold, gjerne også et forstørrelsesglass.

På Statsarkivet i Trondheim
Etter at Rindal frivilligsentral tidlig på året arrangerte et kurs i slektsforskning, ble vi invitert til et besøk på Statsarkivet i Trondheim. Sist torsdag gjorde vi alvor av planene og dro på bytur. I tillegg til omvisning og forelesning på Statsarkivet, var vi også innom Rockheim, nasjonalmuseet for pop og rock på Brattørkaia.

Finn Karlsen, som holdt slektsforskningskurset for oss, (bilde til høyre) har sitt daglige arbeid på Statsarkivet i Trondheim. Arkivsenteret, som statsarkivet er en del av, holder til på Nyhavna i Dora 1, en tidligere u-båtbunker som tyskerne bygde under krigen. De solide, 3,5 meter tjukke betongveggene her gjør bunkeren svært godt egna som arkivlager. Statsarkivet i Trondheim tar vare på og tilgjengeliggjør arkivmateriale fra Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordland fylker.

Norsk Slektshistorisk Forening fortsetter tradisjonen med egen stand på Slektsforskerdagen i Oslo. Tidspunktet er lørdag 29. oktober kl 10-16, og stedet er Riksarkivet ved Sognsvann.
Det er DIS-Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo som arrangerer Slektsforskerdagen 2011 her i byen.Tema i år er kilder i slektsforskningen, og det vil bli foredrag, minikurs og demonstrasjoner, samt et bredt spekter av utstillere. Lesesalen er åpen, det samme er kaféen.
Arrangementet er gratis og åpent for alle!

Etterslekten til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 skal kartlegges, i anledning 200-årsjubileet for Grunnloven.
I 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll. I den anledning ønsker DIS-Norge og Riksarkivet å samle opplysninger om de 112 representantene til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og deres etterkommere.
Prosjektet kalles «Adopter en eidsvollsmann» og inviterer slektsforskere over hele landet til å velge seg en eidsvollsmann og forske på etterslekten.

Arkiv-Norge går nå nye veier, og har tatt det siste innen mobiltelefoni i bruk. Nå kan du ta opp telefonen din, åpne Arkivportal-appen og starte søk i over tre millioner objekter fra over 35 institusjoner, som dekker tusenvis med hyllemeter av godbiter fra norske arkiver. Dermed er arkiv-Norge i verdenstoppen i bruk av ny teknologi.

Hva skjuler seg bak etternavnet ditt? Jeg dro til Hagesæther for å få vite mer om mitt.

I over 34 år har jeg båret med meg navnet. Signert det på utallige dokumenter og kvitteringer. Skrevet det inn i en drøss med avisartikler. Sagt det flere tusen ganger når jeg har presentert meg.
Noen ganger med stolthet, som da jeg i tenårene vant flere mesterskap i sjakk. Andre ganger med en viss tilbakeholdenhet, som når jeg visste at folk ville knytte navnet til konservativ kristendom (det er flere tidligere biskoper i slekten). Men de aller, aller fleste gangene uten å føle eller tenke noe spesielt. Hagesæther har bare vært navnet mitt.
Syv av ti nordmenn har et gårdsnavn til etternavn. Hvor mange kjenner det stedet?

Det var rundt 210 mennesker på slektsstevnet, som har vært planlagt i omlag ett år. Det var laget en presentasjon som skulle holdes inne i huset, hvor en av initiativtakerne skulle forklare nærmere rundt slekten. Den yngste av deltakerne var lille Oscar Vorsaa Winther Ødegård (2), han synes det var spennende å sitte på fanget til Randi Olsen(88). Begge de to koste seg på treffet lørdag.

«Sjølven - et lærerliv» er navnet på boka om læreren og kirkesangeren Jørgen Karlsen fra Lurøy. Den utgis i disse dager av forlaget Saga Bok, og er skrevet av Karlsens barnebarn med samme navn.
- Slektsforskning er en av hobbyene mine, og på et slektstreff holdt jeg et innlegg om min bestefar. Da sa min fetter Torgrim Titlestad at jeg burde skrive en bok, sier Jørgen Karlsen. Selv er han teolog fra Universitetet i Oslo, sokneprest og bosatt i Sandefjord.

Få en omvisning i Riksarkivet under Oslo Åpne Hus 2011! Førstkommende helg, lørdag 10. og søndag 11. september, arrangeres Oslo Åpne Hus - et gratis arrangement som åpner dørene til et rikt utvalg av Oslos bygninger og uteanlegg som vanligvis ikke er åpne eller tilgjengelige for publikum.

Kjente personer søker etter sine røtter. Kristin Krohn Devold tar tak i familiehistoriene sine for å sjekke om de holder vann. På veien bakover i tid får hun med seg mye norsk historie og en stor dose nye overraskelser.

NRK2, mandag 29.8.2011 kl. 19.55

Ikke alle som utvandret til Amerika ble farmere. Mange nordmenn og norskættede har gjort seg bemerket på forskjellige områder innen amerikansk samfunnsliv: politikk, vitenskap, skjønnlitteratur, film, underholdning og sport. I tillegg finner vi gründere på en rekke områder. I 1925 stod nordmenn for 33 000 oppfinnelser i USA. Forsiden av boken er designet av Brynjulf Strandenæs.

Kjente personer søker etter sine røtter. Programleder Petter Wilhelm Blichfelt Schjerven slektsforsker for å finne ut mer om sin farmors familiebakgrunn. Hvor kom hun egentlig fra? Det skal vise seg at farmoren til Petter stammer fra betydelige personer i norsk samfunns- og kulturliv.

NRK2, tirsdag 23.8.2011 kl. 19.45

Kjente personer søker etter sine røtter. Kåre Willoch slektsforsker i sin egen familie. Han søker bakover i slekten sin og finner overraskende lovforslag til Stortinget, skrevet av sin radikale tipp-oldefar. Reisen tar ham også til forbausende funn etter en formor som var amme for kronprinsen av Danmark.

NRK2, tirsdag 16.8.2011 kl. 19.30

Over 40 av Iver Knudsen Saga/Rotefoss sine uttallige etterkommere hadde tatt turen til Eiksetra, og i tillegg til selve feiringen, orienterte Jan Myhrvold (Skogfinsk Genealogi) om DNA i slektsforskning og Øivind Røsdærn (Slektsforskningsgruppa til Lier Historielag) om finske stedsnavn rundt Glitrevann.
Det knytter seg mange myter til finnefolket ved Glitrevann, og en av de mest omtalte er Iver Knudsen. Han var sønn av Knud Iversen og Birthe Hansdatter og kom til verden på en husmannsplass under Horn på Øverskogen i Lier 17. juni 1811.